Sild
                                 

Sild (Clupea harengus)

Størrelse og sesong: Opptil 40cm og 500gr.
Vintersild: Norsk Vårgytende Sild (NVG-sild): 3-5 stk./kg. September-mars.


Fisken/fisket

I våre havområde er det flere bestander av sild, men norsk vårgytende sild er klart den største. Norsk vårgytende sild har sitt overvintringsområde/oppvekstområde utenfor kysten av Nord-Norge.
I februar/mars er gyteområdet fra mørekysten opp til Lofoten. Etter gyting går silda videre på vandring etter næring vestover før den trekker nordover og til sist østover utpå høsten. Larvene følger kyststraumen nordover og vekstområdet for ungsild ligg i Barentshavet. Det var den norske vårgytende silda som la grunnlaget for det norske vintersildfisket, feitsildfisket og småsildfisket. Som en følge av klimaendring gjorde temperaturendringer i sjøen at bestanden var liten tidlig på 70-talet, og silda ble freda. Gjennom streng regulering i vel 20 år er bestanden no bygd opp igjen, og bidrar til store fiskerier. Det norske fisket skjer hovedsaklig i perioden september-mars når silda er av god kvalitet og er lett tilgjengelig.

Nordsjøsild (sild sør for N62 grader): Sildefiske i Nordsjøen og Skagerak drives stort sett heile året.


Makrell
Makrell (Scomber scombrus)

Sesong: April-november.
Størrelse: Opptil 66 cm, sjelden over 40 cm.



Fisken/fisket

Makrell er een pelagisk, hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten samler seg i store stimer langs kysten og ute i Skagerak, Nordsjøen og i sørlige deler av Norskehavet. Havforskerene har delt makrellen i tre hovedbestander, en vest for De britiske øyer, en i Nordsjøen og Skagerak og en tredje i Biscaya. Makrellen som blir fiskaet i Nordsjøen, Skagerak og Norskehavet blir forvaltet sammen med den vestlige bestanden. Årlig leverer norske fiskere mellom 100 000 og 150 000 tonn makrell i Norge. Mesteparten er atlantisk makrell som vandrer inn i Nordsjøen og Skagerak om høsten. Makrellen gyter vest om Irland i mars, og i Nordsjøen i mai. Fisket skjer i hovedsak fra mai til desember.

Vanlige fangstredskaper: Ringnot, trål og dorg.

Bruk:
Makrell blir solgt som fersk og frossen filet og heil fisk. Mesteparten av kvantumet blir eksportert, hovedsaklig til Japan. Det blir og laget en del spesialprodukt, blant annet varmrøkt, kaldrøkt og pepperrøkt makrell. I tillegg er det flere varianter av hermetisk makrell og påleggsmakrell i tomat. Om våren har makrellen lavt innhold av fett, omlag 3%, mens høstmakrellen kan inneholde opp til 30%, og inneholder da store mengder omega-3 fettsyrer. Makrellen er og en god kilde til vitamin D og B12.

Hestmakrell

Hestmakrell (Trachurus trachurus)
Også kalt Taggmakrell.
Sesong : Oktober - desember.
Størrelse : 40-50 cm, opptil 1,5 kg.



Fisken/fisket

Hestmakrellen er på beitevandring fra kysten av Afrika til norske farvatn.
I Norge fisker vi på han når han samler seg i stimer i nordlige deler av Nordsjøen fra september til desember.

Vanlige fangstredskaper: Ringnot og trål.

Bruk:
Taggmakrellen blir mest brukt til konsum. Fra Norge blir den eksportert til Japan og andre marked i Østen/Afrika. Taggmakrell blir tillaget på same måte som sardiner, og blir i Sør-Europa omsett fersk eller røykt, i stor grad og som hermetikk. Fisken inneholder selen og vitamin A og D.
 
Lodde
Lodde (Mallotus villosus)

Sesong: Vinterloddefisket: Januar-april.
Sommerloddefisket: August-november.
Størrelse: Sjelden mer enn 20 cm.


Fisken/fisket

Vår loddebestand, som blir forvaltet i samarbeid med Russland, har sitt gyteområde ved kysten av Nord-Troms, i Finnmark og på Kolahalvøya. Oppvekst- og beiteområdet strekker seg fra Svalbard i vest til Novaja Zemlja på russisk side i øst. I praksis i heile Barentshavet.
Lodda har fått navnet sitt fordi hannen får ei stripe av hårete skjell langs siden i gytetida. Hannen blir kallet faks-lodde, mens hoa som ikke har denne stripa blir kallet sil-lodde. Holodde som er full av rogn blir regnet som en stor delikatesse i Japan. Lodda er kjønnsmoden ved 3-5 års alder. Etter første gyting dør de aller fleste, noe som og forklarer de store variasjonene i loddebestanden.
Norge har og kvote på den islandske loddebestanden.

Vanlige fangstredskaper: Snurpenot og trål.

Bruk:
I Norge blir lodda i hovedsak brukt til fiskemel og konsum. Lodda er en feit fisk og inneheld mye omega-3 fettsyrer. Fettinnholdet endrer seg med årstidene.

Kolmule
Kolmule (Micromesistius poutassou)



Hovedsesong: Januar - april.
Størrelse: Opp til 30-40 cm lang, opptil 0,5 kg.


Fisken/fisket
Lodde er en slank torskefisk som er utbredt i hele Atlanterhavet, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Opptrer i stim på 50 – 1000 meters djup. Gyter i perioden januar – mai i åpen sjø. Hovedgyteområde for den atlantiske bestanden er vest for De britiske øyer, langs skråningen på kontinentalsokkelen vest for Irland og Hebridene, og ved Rockallbanken.
I disse områda forekommer tette konsentrasjoner av gytende kolmule i januar – april. Disse konsentrasjonene gjør grunnlaget for hovedfisket. I tillegg vert betydelige kvantum fisket i Norskehavet/Nordsjøen.

Vanlige fangstredskaper: Trål.

Bruk:
Kolmule er en fiskeart som stort sett har blitt bruk til fiskemel og olje, men er tatt i bruk som konsumfisk i seinere tid. Rik på selen og vitamin D.

Tobis
Tobis (Ammodytes marinus)


Hovedsesong: april - juni.
Størrelse: Opptil 24 cm lang og opptil 0,1 kg.


Fisken/fisket
Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Tobisen holder til på sandbunn. Her tilbringer den en stor del av sin tid i nedgravd tilstand. Om vinteren går den i dvale. Om sommeren, når den ellers er aktiv, tilbringer den døgnets mørke timer og mørke overskyete dager på denne måten.Den slanke torpedoformete kroppen gjør tobisen særdeles godt egnet til å grave seg ned, og som en ytterligere tilpasning er spissen av underkjeven formet som en liten "bulb" (som på båter) som rager litt frem foran overkjeven. Den virker som et borehode. Tobisen mangler svømmeblære, noe som er mindre viktig når man tilbringer det meste av sin tid ved og nær bunnen. Dette innebærer imidlertid også at tobisen, for å unngå å synke til bunnen, hele tiden må bevege seg når den er oppe i vannmassene. Fravær av svømmeblære gjør også at den kan være vanskelig å se på ekkolodd.
Tobisen kommer ut av sanden om morgenen og beiter utover dagen, og synes klart å være avhengig av synet for å fange føde. Nivået på svømmeaktiviteten i den lyse perioden er i hovedsak bestemt av tilgjengelighet på mat, lysintensitet og temperatur, og alle disse faktorene kan være begrensende.Tobisen ligger i en form for dvale om vinteren. Den er nemlig imidlertid vintergyter og må derfor nødvendigvis ut av sanden for å gyte. Dette skjer i perioden rundt årsskiftet. Under den lange dvaleperioden må stoffskiftet kjøres ned for at fisken skal overleve på fettlageret den har opparbeidet i løpet av en relativt kort beiteperiode. For voksen fisk varer beiteperioden fra ca. begynnelsen av april til juli. For den yngre fisken, som skal vokse mest mulig, begynner den før og slutter senere.
Vanlige fangstredskaper: Trål.
Bruk: 
Tobis er en fiskeart som stort sett har blitt bruk til fiskemel og olje, men er under eksperimentering også til konsumbruk.